Atlanterhavskryssingen og Tobago

Nå er vi kommet til Tobago, West Indies. Vi dro fra Kapp Verde øyene 29/11, og fikk passatvinden med en gang. Det blåste jevn og fin vind rett mot målet Tobago. Det er rart hvor fort de 18 døgnene hit føltes, vi har jo forberedt oss på at det tar tid... Vi hadde en snittfart på 4,9 knop over hit, noe vi er fornøyde med. Vi har stort sett hatt ca 4 før. Idet vi akkurat hadde delt en halvflaske med Champagne for å feire at vi var halvveis, så vi en stor oljetanker. Vi benyttet sjansen til å kalle den opp en på VHFn. Vi så totalt 7 båter i løpet av seilasen (6 flere enn vi så på fam. Einersens seilas i 88) Vi visste jo godt at begge foreldrepar ++++ ventet på å høre fra oss og var ufattelig spente på turen, og de lovet å sende en mail om at vi var halvveis. Dette var den eneste formen for kommunikasjon som vi hadde på kryssingen.

Vi har laget litt forskjellig type mat, og vi hadde med oss en hengekøye full av frukt og grønnsaker fra KV. Dette holdt til halvveis. Ellers går det mye i boksemat. Vi kjøpte en stor edamerost på KV, og den tåler og ligge i romtemperatur, som i vårt tilfelle er minst 26 grader. Så vi fikk pizza 3 ganger. Lussekatter på St. Lucia dagen den 13. desember hadde vi også. Vi har hatt det mye gøy med julekalenderen som mamma Grace har laget til oss. Stor stas å være den heldige som får åpne.... Line laget en adventskrans i trolldeig den kvelden vi dro, så vi har fått feiret de 3 første søndagene i advent, med skikkelige lilla lys. Livet ombord er altså ikke helt ulikt hjemme, men litt for varmt til å få den store julestemningen.

Her feirer vi at vi er kommet halvveis, med champagne og gave.

Momsefjes klarte å tømme brettene i løpet av no time…

Vi ankom Scarborough, hovedstaden på Tobago rett før solnedgang mandag 16. desember. Vi måtte legge oss for anker med seil, for dieselpumpen på motoren vår er dessverre blitt ødelagt underveis. Det resulterer i at motoren ikke går. Det er alltid noe som er i stykker. Tror det er slik livet i en båt er for de fleste. Heldigvis at vi investerte i solcellepanelet og vindgeneratoren på Gran Canaria, for de klarte å holde nok strøm på batteriene, til å kjøre vår høyt "elskede" autopilot. Den er nesten som å ha med en ekstra person. Med den på, slipper vi å styre. Vi må bare følge med ut, og se etter båter.

Karin, Stein Olav og Line på vei til Pigeon Point. Sus og dus i palmesus!

Oddmund og Line kjenner på bambusen. Den er ikke opprinnelig herifra, men er innført fra Asia. De lokale ser på den nesten som løvetannen, dvs ugress!

Deilig å komme til havn. Vi blåste opp jolla i rekordfart. Tok bare ca 20 min, i forhold til 1 1/2 t som det tok første gangen. Vi traff også våre venner på danske Blåhvalen igjen. Søren ble med oss til en telefonkiosk og vi prøvde å ringe Karin og Oddmund som ankom et døgn før oss. De var ikke å treffe. Heller ingen hjemme hos Lines foreldre. Og vi som var så stolte. Vi tok så en taxi bort til Store Bay, 20 min unna, hvor Karin og Oddmunds leilighet befinner seg. Vi traff dem på veien etter å ha snakket med "husverten" deres her på Lighthouse appartement, Tore Svalesen, som er fra Arendal. Verden er ikke stor. Kjempe gjensynsglede!!!! De var glade og overrasket over at vi allerede var ankommet.  Vi satt en stund å pratet, men alle var slitne. Så vi fikk lov å sove over. Deilig å ligge i stor, tørr og ren seng en natt!

 Vi har nå seilt båten rundt sydspissen av øya, og ligger for anker i Store Bay. Karin og Oddmund var med på turen, og fikk være med på litt av følelsen det er å seile på det store Atlanterhavet. De synes nok at det var litt stor sjø. Karin fikk sansen etter et par timer og kunne nok sette seg inn i hvordan vi har hatt det. Oddmund har jo vært med Stein Olav på seilas med "Sjøulv" tidligere. Dessverre så forstrakk han muskler i ryggen da han hjalp oss med å hive ankeret. Det har resultert i at han ikke har kunnet gjøre så mye disse dagene. Heldigvis er han på bedringens vei.

Her klargjør en av de lokale mennene red snapper.

Årets julebilde. Her er vi på vei til Eventyr for å feire julaften. Pinnekjøttet har Stein Olav i sekken.

Her er vi på tur til Argyle Waterfalls. Kjempeflott natur. Men vannet var litt kaldt (22° ?) og brunt, så vi badet ikke…

 

Vi har vært på safari rundt øya…
Her så vi landkrabber.

 

Julaften ble feiret lenge og vel på Eventyr. Karin og Oddmund har hatt med seg pinnekjøtt fra Granvin. Det har så blitt pakket inn i en isboks og så som julegave for å holde det skjult for tollerne. Heldigvis gikk det greit, og julemiddagen var sikret.

Pinnekjøttet ble først kokt oppe i leiligheten og så fraktet i sekk ut til båten. Her kokte vi poteter og kålrabistappe fra pose. Middagen ble en suksess! Varmt hadde vi det i alle fall. Vi hadde alle et julebad litt over kl 17. Helt fantastisk vær her nede.

 

Første juledag hadde vi lunch i leiligheten, etter fulgt av Champagne. Kvelden feiret vi med skinke og kalkun på RubiLous Restaurant, som vi allerede har vært 2 ganger før.

Nydelig mat!

Andre juledag spanderte Mor og Far tur med en "Glass Bottom Boat" ut på Buccoo Reef. Det var en flott opplevelse. Masse tropiske fisk og fine koraller. Stein Olav så en liten hai på 1m. (Iflg han kanskje 3-4m?) Vi så papegøyefisk, trompetfisker, englefisk og mange andre med flotte farger. Karin fikk også prøvet seg en del. Det var litt for sterk strøm helt ut på revet, så det var tungt å svømme.