Baskerland
Som nevnt tidligere har vi altså, fulgt den franske kysten nedover og nå kommet til Spania. En uvanlig reiserute da de aller fleste seiler rett over Biscaya bukta. Vi er strålende fornøyde med å oppleve noe annet. Jo lenger syd vi kommer, jo mer føler vi at vi er på tur!!!! Utrolig vakkert landskap her. Veldig frodig og grønt, og med høye fjell.
Første stopp ble Bermeo, innerst i Biscaya bukta, en liten havneby som ligger mellom Bilbao og San Sebastian. Dette er en ren fiskeby og det er ingen andre utenlandske lystbåter her. Byen ligger midt i Baskerland. De snakker baskisk her og det er helt forskjellig fra Spansk. Få snakker engelsk, men med armer og ben så blir vi forstått ganske greit allikevel. Faktisk så blir 40% av all tunfisk fra Europa fisket av båter som har hjemmehavn her i Bermeo.
Bermeo havn
Vi har vært så heldige at vi har fått bo noen dager hos Ingrid og Terje, foreldrene til Julian her i Baskerland. Vi ble tatt i mot som hedersgjester. De bor i Ea, en veldig trivelig liten by, hvor det bor ca 300 mennesker. De bor i et kjempekoselig gammelt hus, som har vært mølle. Vi kom på mandag og ble hentet av de med bil. Det var da helt vanvittig mye dritt i havnen her. Store trær lå å fløt, og en rekke småbåter hadde sunket. Det hadde vært det værste været på mange tiår, og over 100 butikker i Bermeo område har måttet stenge pga. oversvømmelse. Heldigvis unngikk vi dette været på seilasen ned hit.
Med god hjelp av Terje og hans kollegaer, har vi nå båten på slipp. Vi har høytrykksspylt skroget, og er i gang med å stoffe det. I tillegg setter Stein Olav på nye sinkanoder, slik at det ikke blir tæring på steder som ror og propell. Vi har også fått installert ekkolodd i skroget. Det viste seg å være et omfattende arbeid, betongskrog er hardt å bore i. Stein Olav har brukt ca. 8 timer. Men nå er den installert og vi er supergodt fornøyd. Skal bli spennende å få brukt den. Den er 3 delt så den fungerer som ekkolodd, temperaturmåler og logg.
Ingrid og Terje har en god venn her nede som heter Iribar. Han driver en koselig bar i nabobyen til Ea. Vi dro hit en kveld, og tok et par tintos, som er lokale glass med rødvin. Etterpå var vi så heldige at vi fikk være med Iribar og hans vennegjeng på en lokal middag. Spennende matretter, som ble servert av en hyggelig servitør.
Veldig mange nysgjerrige baskere som stopper opp for å se på båten. Ser ut til at de synes det er spennende med båten vår. Mange kommentarer for det norske flagget vårt. Mange av de eldre mennene har seilt med norske båter, og synes at det er moro å se en norsk båt. Vi fikk baskisk gjesteflagg i gave fra Iribar, og det setter nok Baskerne pris på. Mange har nok en oppfattelse av baskerne som noen barbarer, men det er en helt annen oppfattelse en det Baskerland som vi fikk oppleve!
Vi seilte fra Bermeo til Bilbao. Her la vi oss for anker utenfor elvemunningen inn til Bilbao.
Vi fulgte rådet til Ingrid og Terje, og tok turen til det berømte Guggenheim museet som ligger i sentrum av byen. Det var en fin utstilling av ulike kunstnere inne. Byggverket var fantastisk flott, og var verdt turen i seg selv!
Den store hunden på bildet er en gigantisk blomsterstatue. Hele bygget er dekket av titanplater som skinner nydelig i solen. Fasaden er derfor garantert vedlikeholdsfri i de neste 100 årene.
Vi dro fra Baskerland, og seilte så langs den spanske kysten. Vi stoppet i noen byer, Santander, Gijon,
Så kom vi til Cedeira, som er en intim og trivelig by på nord-vestkysten av Spania. Vi gikk en tur hvor vi plukket litt markblomster. Fikk nesten følesen av å være i Norge. Ganske kjølig klima i dette området. Kun 15 grader i vannet, så det blir minimalt med bading.
Roret vårt er i sin skjønneste orden igjen, etter at vi fikk eksperthjelp i Cedeira. Vi leverte inn den ødelagte delen på det lille lokale verkstedet. Vi kom tilbake kl 6 samme kveld, og delen var ferdig. Vår reddende engel hadde laget alt nytt, og forsterket konstruksjonen. Vi fikk ikke lov å betale før vi hadde tatt med alt ombord å prøvet det. Snakk om service og tiltro... Vi måtte tilbake 2 ganger før kilen som skulle imellom den nye delen og rorstammen var 100%. Vi fikk også låne med oss en fil ut til båten. Her stoler de tydeligvis på folk! Tirsdag formiddag gikk vi inn for å betale. Nå skal alt være topp, ja bedre enn før. Vi spurte om prisen ,og det var 70€, sinnssykt billig. (500 kroner for all den jobben. ) Så det var to veldige glade seilere (motorseilere) som satte kursen for La Coruna....
Vi hadde startet på turen til La Coruna, da vi oppdaget at vi ikke hadde noen styring, for roroverføringen hadde røket. Vi fikk snudd og returnert til Cedeira. 
La Coruna, er en stor by på den spanske nordvestkysten. Det er en flott by, med mange fine bygninger og en rekke koselige, trange handlegater. Møtte et svensk par her, som virkelig hadde lagt sin elsk på denne byen. De hadde vært her i 5 dager, og ville egentlig ikke videre. Men vi derimot... haster, haster. Vi ble jo litt forhindret i Cedeira, pga rorhavariet, så vi må "speede" på nedover kysten. (Ref SO)
Stein Olav og jeg har også fått lekt masse! Vi ble kjent med Anders, 13 som er ute med familien sin på Octopussy. Han hadde en liten jolle som kunne ta opp til 15hk, men vi satte på vår 25hk motor. Da kunne vi prøve wakebordet vårt og Anders hadde vannski. Det er endelig blitt 19 grader i vannet så det var fint å bade. Petter (faren) og Kjersti (søsteren 16) stod også på vannski. Nå ønsker vi oss en jolle som man kan drive vannsportaktiviteter fra, for vår jolle er ikke helt funksjonell nå. Deilig å få brukt kroppen litt igjen!
Den siste uken har vi truffet en del andre langturseilere. Det er jo flest skandinaviske (norske og svenske) , hollandske og franske båter ute på tur. I Muros, syd for La Coruna var vi 5 norske og 3 svenske båter. Aldersgruppen på båtene er ulik, men det er fort at man finner tonen for det. Vi har jo seiling til felles. Vi møtte en stor båt, Carmensita fra Sandefjord, som Bjørn og Grethe har som hjem. Han har bygget hele båten fra en gammel fiskeskøyte. Kjempeflott! De inviterte alle skandinavene ombord på visekveld i havnen i Muros. Da var vi 15 personer som spilte og sang. Stemningen var helt på topp.
Octopussy med familien Anders, Kjersti, Anne Grete og Petter fra Nøtterøy, har seilt et godt stykke sammen med Zion Zahl. En familie med 3 jenter. Vi var i bursdagsselskap til Rebecca som ble 5 og til Kristin som fylte 11.De har bursdag på samme dag. Stor feiring med pai og med sjokoladekake bakt ombord. Vi har nå fått øvet på å være 10-12 stk nede i små salonger i båtene våre. Den minste i forsamlingen er Sophie på 2 år. Per Henrik og Eli har kjøpt båten i Tyskland for et par år siden. Etter dette har de seilt mye. De har sammen med døtrene bodd ombord nesten halve året, så barna er meget båtvante...De to familiene har nå blitt våre venner de siste dagene. Mye moro med baking og smaking har vi hatt. Det ser ut til at alle mestrer bedre å bedre å bake i gassovn!
Grethe og Bjørn bekrefter at de hadde begynt å dregge i Islas Cies. Heldigvis var de oppmerksomme å rakk jo akkurat å få satt motoren i forover når de var 12-15 meter foran oss. Men det er skremmende å tenke på hva som kunne vært resultatet hvis de hadde vært 30 sek senere ute, og vi hadde fått en 70 tonns koloss brakende inn i oss! Men vi lærer!
Neste stopp etter å ha vært i Muros var Islas Cies, noen vakre øyer på utsiden av Vigo. Her er det bare noen få innbyggere, vi lå for anker rett på utsiden av noen flotte strender, og forsøkte et dykk under båten. Her var det 6 meter dypt. Ikke så mye å se ,men klart, fint vann. Glade for å få øvet seg litt sammen før vi går på dypere vann.
Vi lå 2 dager på Islas Cies. Dag nr. 2 var det mye skiftende vær. Regn, sol, vindstille og etter å ha hatt bolle fest hos Zion Zahl, dro Carmensita, Octopussy og vi tilbake til båtene våre. Det hadde nå blåst opp kraftig og det er kuling. Vi ga ut litt mer kjetting så vi hadde iallfall 4 ganger dybden ute (anbefalt iallfall 3 ganger dybden). Petter starter opp motoren på sin båt, og Stein Olav er i gang med å gløde hos oss. Så ser vi at Carmensita med sine 70 tonn kommer på tvers av vinden ned mot oss. Stein Olav hiver seg på hornet og Line løper frem for å gi kjetting. Det er noe som ikke er riktig. Ca 12-15 m foran baugen vår, får de fart fremover og vi pustet lettet ut. Vi blir liggende en halvtimes tid, før Octopussy og vi, via VHF`n, blir enige om å gå inn til Bayona som ligger ca 1 1/2 t unna. Hverken Petter eller Stein Olav får sove når det rykker i kjettingen, blåser stiv kuling og sjansen for å dregge er der. Vi drar innover mot Bayona. vi har jo sterkere motor enn de andre som ikke er en motorseiler. Så vi må slakke av på farten så de skal holde tritt med oss i motvind og stor motsjø. Synes de blir hengende langt bak. Til slutt hører vi de på VHF`n, og de har fått et tau i propellen. Så vi snur og får kastet over en slepeline til de. Tauer Octopussy inn i havnen i Bayona .Ankommer etter dobbelt så lang tid som beregnet. Tør ikke slepe i mer enn 2,5 knop. Mye krefter i sjøen, og vi er redde for at pullertene ikke tåler rykkingen. så når endelig ankeret er ute, og klokken er 0300, får vi alle raskt besøk av Jon Blund!
Vi har nå dratt videre for oss selv. Rart å dra, for nå er vi blitt så godt kjent, særlig med familien Tandberg i Octopussy. De skal ikke til Karibien, men vi håper å treffe de på Kanariøyene. Grethe og Bjørn dro videre til Kanariøyene i går. Nå ville de ned i varmen. Det er jo tross alt begynt å bli litt høst i luften her. De har vært flere ganger på Kanariøyene med båten og anbefalte oss å ligge i Porto Mogan på Grand Canaria. Vi drar nok en tur innom der slik at vi ser dem en gang til. De har ikke fastlagt videre reiserute ennå. Zion Zahl skal til Karibien så de ser vi sikkert!
Vi er nå kommet til Leixois, havnebyen til Porto i Portugal. Etter å ha vært ganske lenge i Spania, føler vi at vi har lært en del spansk og nå må man begynne på et nytt språk.
Vi hadde en dags seilas fra Bayona og ned til Portugal. Havnebyen vi ligger i er koselig og ikke stor. Vi tar buss inn til Porto som er en stor by. Den er jo kjent for Portvin. Nede ved elven i byen ligger alle de store Portvinsfabrikantene på rad og rekke. Stein Olav setter seg for å betrakte disse...
Porto er en flott gammel by, med mange små trange og bratte gater. Moro å gå rundt å se på alle de fine husene og de sterke fargene som de bruker her.
Vi får fylt diesel og vann og kjøper inn mat for noen dager i sjøen. Dette blir desidert det lengste strekket til nå. Vi har hatt mye dårlig vær i det siste, så etter å ha ventet litt lenge må vi nesten komme oss av gårde. Vi får jo besøk på Madeira, og vil jo være der når de kommer....
Dette blir vårt siste møte med fastlands Europa til vi kommer hjemover i mai/juni til neste år.
