Kapp Verde

Nå er vi kommet til Sao Vicente, Kapp Verde. Turen har gått greit. Vi brukte 9 døgn og 2t ned hit, dvs en snittfart på 4,1nm i timen. Vi er ganske fornøyde med det, men det er sent i forhold til de andre som har brukt 6-7 døgn.

Vi fikk jo laget ny roroverføring fra roret til hydraulikken i Cedeira, når den forrige røk. Denne gikk dessverre i stykker igjen på turen ,og vi måtte sette inn nødror og seile med manuell styring i 6 døgn. Roret er ikke særlig godt balansert og det gjorde at det ble veldig tungt å holde. Vi kunne ikke la roret være alene i mer en 10-15 sekunder før vi kom ut av kurs... Men til tross for at vi ble trette og fikk trevler i hendene så gikk det greit! Vi tok 2 timers vakter. Da er det lettere å fokusere på det man skal.

Atlanterhavs dønningene har nå begynt. Kjempe deilig å følge de dalene. Masse flyvefisk. Supert å se de seile 100 meter i luften...

Vi hadde også et langt besøk av delfiner som lekte seg ved baugen.

Hvis det ikke hadde vært for rorhavariet hadde turen gått helt perfekt.

Er spente på om vi rekker frem til Tobago i tide. Det ser ut til at det blir litt sent. Men Oddmund og Karin er heldigvis klar over det. Det er 2100 nm herfra. Med snitt på 4 knop er det 21 dager. . Vi har tydeligvis kommet inn i passat vinden nå for det blåser jevnt fra øst. Så når roret virker bør det gå litt fortere. Kanskje kan vi seile litt tøffere enn vi har gjort til nå?

 Det ligger ca 35 båter for anker her i Mindelo, som er stedet man må sjekke inn. Det ligger 5 andre norske båter her. Var på besøk om bord i en hjemmelaget skøyte i går. De skal også være på tur i et år. Familie med 2 barn på 12 og 14. De har i tillegg med seg en venn med en datter på 13, som har seilt jorden rundt for noen år siden. De er med fra Kanariøyene til Bequia. Det er veldig fattig her nede. Mange som står å tigger på land. Ser tydelig at det har vært forsøk på å ruste opp byen, men meget er forfalt igjen. Innbyggerne virker veldig vennlige. Kapp Verde var portugisisk koloni frem til midten av 70-årene, men nå er de selvstendige. Språket er offisielt Portugisisk, men de snakker mye Kreolsk. Myntenheten her er Kapp Verde Escudos. Ellers er de glade i US$.

 Det er en uskreven regel her at den jolla som først praier båten, når den kommer, er din hjelper. Vi ble møtt av Tuga i sin lille lysegrønne jolle, med eldgammel påhenger. Han er vel ca 20 år. Sitter tydelig å følger med på når det kommer båter. Vi kom jo ved 00.30 tiden, og han var ved oss før vi fikk ut ankeret. Disse jolle-gutta tar visstnok en fee på 10US $ for å ligge her hver natt. Vi har ikke blitt forelagt noen pris ennå. Men når du betaler sørger de for å ta med vannflasker å fylle de, de skysser deg inn og ut til land, de passer jolla, og hjelper med innsjekking og andre spørsmål. Det er jo en måte for de å tjene litt penger på. Dessuten er jo sesongen kort. Det er jo bare 2-3 måneder med båtturister her. Tuga har faktisk bærbar VHF, den har han nok fått av noen seilere.

Vi gleder oss nå til overfarten videre. Synes at det gikk veldig bra så langt til tross for rorproblemene.