Vi hadde ganske bra sjøer noen dager da vi kom litt nærme et lavtrykk.

Vår tilbaketur over Atlanterhavet. Fra Barbuda i Caribbean til Horta på Azorene.

 Vi dro fra Barbuda, lørdag 10.mai. Vi har da hatt 5 herlige måneder i Caribbean bak oss.

Den første uken om bord, hadde vi en deilig seilas. Den gikk nordover, for vinden var ikke helt på vår side, så den kom fra øst. Vi klarte allikevel å tilbakelegge ganske bra distanser hver dag. Det gikk mot fullmåne og vi hadde noen flotte nattseilaser.

Den første delen av turen var temperaturen slik vi er blitt vant til de siste månedene, og det holdt med en tynn jakke og bukse selv midt på natten. Fortsatt 28 grader i vannet og vi avkjøler oss selv med å helle en bøtte med vann over oss.

Vi seilte også i strømmen fra Sargassohavet, og så masse av den karakteristiske tangen i vannet. Det gjorde at fiskekroken stadig hadde napp, men ikke av fisk…

 Etter en uke på sjøen var det tid for å feire 17.mai. Vi pyntet oss litt og dekket bordet i cockpiten. Dagens meny bestod av hjemmelagde lomper, pølser fra boks, Idun ketchup medbrakt hjemmefra og nybakt sjokoladekake. Vi hadde en fin feiring selv om det ikke er helt det samme som hjemme.

Vi hadde et ganske langt besøk av en flokk på 10 delfiner på slutten av dagen og det veide litt opp for mangelen av is og tog… 

17.mai feiring på Dorcelle!

 

Line lager lomper.

 Den 18.mai begynte vi endelig å nærme oss et lavtrykk som vi på værmeldingen hadde forstått at skulle gi oss riktig og rikelig med vind. Det begynte å skye over, temperaturene ble kaldere. Etter et par dager var vi litt vel nærme lavtrykket som ikke helt oppførte seg som vi hadde tenkt at det skulle gjøre. Vi fikk enorme regnskyll, så regntøyet som ikke har vært særlig ofte i bruk måtte frem. Vi revet storseilet med 3 rev og rullet inn genoaen til bare en liten flik. Slik surfet vi av gårde i et par dager. Vi måtte dessverre styre litt sydover igjen for å unngå senteret på lavtrykket, så det ble en liten omvei. Dorcelle har vist seg å være meget sjødyktig og vi har hatt full tillit til båten og seilegenskapene selv i mye vind og sjø.

 Stein Olav har prøvd fiskelykken mange dager. Den store flyvefisken han holder i hånden fant veien til dekket helt av seg selv.

En dag hadde vi napp flere ganger, og fikk ved middagstid trukket en flott dorado opp på dekk. Den skinte i gull og blått.

Så var det bare å legge planene om pizza på is, og filetere fisken. Stekte den i ildfast form i ovnen, med fløte, løk og champion. Servert med nykokt ris var det nesten som å være på restaurant.

Vi fikk etter 14 dager noen dager med helt vindstille. Da var det bare å starte mororen og rette nesen rett mot målet. De siste 3 dagene av kryssingen har vi kjørt for motor.

Det ser ut til at vi har en kapasitet på dieseltankene på 620 l og det er nesten det dobbelte av hva vi trodde. Med 75 l i reservekanner har vi nok til å gå en liten uke for motor. Det er betryggende!

Vi er veldig glad for at vi fikk tak i en kortbølgeradio mottaker før vi satte ut på hjemveien. Ved å bruke akterstaget som antenne, og koble hodetelefonutgangen på radioen til lydkortet til PCen, fikk fram brukbare faksbilder.

Turen har tatt oss i alt drøyt 18 døgn, som vi er kjempefornøyde med. Mange av de andre norske båtene har brukt lengre tid enn oss, og da viser det at Dorcelle er en sjødyktig båt.

 

 

Tilbake

Vi har montert to vindgeneratorer på båten . Disse gir oss nok strøm til lanterner og autopilot. De har gått jevnt de to første ukene av seilasen.

Det har etter hvert blitt betraktelig kjøligere. Nå er temperaturen i vannet 20 grader. Vi er nødt til å kle oss godt på nattvaktene. Det er jo ekstra kaldt når man bare sitter stille.

Vi har hatt følge av delfiner i snart to døgn og det er jo moro. Det er også masse fugler nå som kryssingen nærmer seg slutten for oss.

  

Slik ser de mottatte værfaksene ut.